Kontohjelp

Kjøpt utviklingsarbeid som balanseføres som immateriell eiendel.

Brukes når du kjøper ferdig utviklingsarbeid fra andre – for eksempel et skreddersydd system eller produktutvikling utført av et eksternt miljø – og verdien skal balanseføres og avskrives over levetiden i stedet for å kostnadsføres direkte.

Utvikling foretaket gjør selv føres på konto 1005. Mindre kjøp uten varig verdi kostnadsføres direkte, for eksempel på konto 6551.

Egenutviklet utviklingsarbeid som balanseføres.

Brukes når foretaket selv utvikler noe med varig verdi – for eksempel programvare eller et produkt – og kostnadene balanseføres i stedet for å kostnadsføres løpende.

For et lite enkeltpersonforetak er det vanligste å kostnadsføre utviklingsarbeid løpende; balanseføring er mest aktuelt ved større prosjekter med klar fremtidig inntjening. Kjøpt utvikling føres på konto 1001.

Kjøpte konsesjoner og offentlige tillatelser med varig verdi.

En konsesjon er en tillatelse fra det offentlige til å drive en bestemt virksomhet, for eksempel innen transport eller oppdrett. Betaler du for å overta en konsesjon med verdi over flere år, balanseføres den her og avskrives over levetiden.

Konsesjoner du har opparbeidet selv føres på konto 1025.

Kostnader ved å opparbeide egne konsesjoner, balanseført.

Brukes for kostnader du har hatt med å skaffe foretaket en konsesjon, når disse balanseføres som eiendel i stedet for å kostnadsføres direkte. Kjøpte konsesjoner føres på konto 1021.

Kjøpte patenter som balanseføres og avskrives.

Brukes når du kjøper et patent fra andre. Patentet balanseføres her og avskrives over levetiden, som lengst er patentets gjenværende varighet.

Patenter du utvikler selv føres på konto 1035, og løpende kostnader til å søke og holde eget patent ved like kan kostnadsføres på konto 7610.

Kostnader ved å utvikle eget patent, balanseført.

Brukes når kostnadene ved å utvikle og registrere et eget patent balanseføres som eiendel. Mange velger i stedet å kostnadsføre slike utgifter løpende på konto 7610 – balanseføring er mest aktuelt når patentet har klar verdi over flere år.

Kjøpte lisenser og bruksrettigheter med flerårig verdi.

Brukes når du kjøper en varig bruksrett – for eksempel en programvarelisens med flere års levetid eller en produksjonsrettighet – og verdien balanseføres og avskrives.

Løpende abonnementer og årlige lisenser kostnadsføres direkte, for eksempel på konto 6420.

Egenutviklede lisensrettigheter, balanseført.

Brukes for kostnader ved å opparbeide egne lisensrettigheter når disse balanseføres som eiendel. Kjøpte lisenser føres på konto 1041.

Kjøpte varemerker som balanseføres og avskrives.

Brukes når du kjøper et registrert varemerke fra andre, for eksempel ved overtakelse av en virksomhet der merkenavnet har egen verdi.

Varemerker du bygger opp selv føres på konto 1055, og løpende kostnader til registrering og fornyelse kan kostnadsføres på konto 7620.

Kostnader ved å utvikle eget varemerke, balanseført.

Brukes når kostnader ved å registrere og bygge opp et eget varemerke balanseføres som eiendel. Det vanligste for et lite foretak er å kostnadsføre slike utgifter løpende på konto 7620.

Andre kjøpte rettigheter med varig verdi.

Samlekonto for kjøpte rettigheter som ikke passer på kontoene for konsesjoner, patenter, lisenser eller varemerker – for eksempel leierettigheter eller driftsrettigheter. Rettigheten balanseføres og avskrives over levetiden.

Andre egenutviklede rettigheter, balanseført.

Brukes for kostnader ved å opparbeide andre rettigheter enn konsesjoner, patenter, lisenser og varemerker, når disse balanseføres som eiendel. Kjøpte rettigheter av samme type føres på konto 1061.

Goodwill – merverdi betalt ved kjøp av en virksomhet.

Kjøper du en virksomhet og betaler mer enn verdien av de identifiserbare eiendelene, føres differansen som goodwill her. Det kan være verdien av kundeforhold, omdømme og innarbeidet drift.

Skattemessig avskrives kjøpt goodwill som saldogruppe B med inntil 20 % i året.

Næringsbygg foretaket eier.

Brukes for bygninger du eier og bruker i næringen, for eksempel verksted eller lagerbygg. Bygget balanseføres her og avskrives – skattemessig som saldogruppe H med inntil 4 % i året, ført som avskrivning på konto 6000.

Tomten bygget står på skilles ut på konto 1151 og avskrives ikke. Rene kontor- og forretningsbygg føres på konto 1105.

Kontor- og forretningsbygg foretaket eier.

Brukes for forretningsbygg – typisk kontorbygg og butikklokaler du eier. Skattemessig avskrives forretningsbygg som saldogruppe I med inntil 2 % i året.

Andre næringsbygg, som verksted og lager, føres på konto 1100.

Fast teknisk installasjon i bygning, som varme, ventilasjon og heis.

Tekniske installasjoner som er fast montert i bygget – varmeanlegg, ventilasjon, kjøling, elektrisk anlegg og heis – føres her, atskilt fra selve bygget. Skattemessig avskrives de som egen saldogruppe J med inntil 10 % i året.

Elektroteknisk utrustning i kraftforetak.

Spesialkonto for kraftforetak og lignende virksomhet, for elektroteknisk utrustning som inngår i produksjon og distribusjon av elektrisk kraft. Slik utrustning avskrives skattemessig som saldogruppe G med inntil 5 % i året.

Faste anlegg utover selve bygningen.

Brukes for bygningsmessige anlegg som ikke er en bygning – for eksempel opparbeidet plass, gjerder, brygge eller andre faste konstruksjoner på eiendommen. Anlegget balanseføres her og avskrives over levetiden.

Byggekostnader samles her til eiendommen er ferdig.

Mens et bygg eller anlegg er under oppføring, samles kostnadene her. Det avskrives ikke før det er ferdig og tatt i bruk – da flyttes verdien til riktig konto, for eksempel konto 1100 eller konto 1120.

Jord- og skogbrukseiendommer foretaket eier.

Brukes for landbrukseiendom i næring – jordbruksareal og skog. Selve grunnen avskrives ikke, mens driftsbygninger på eiendommen føres og avskrives separat, for eksempel på konto 1100.

Tomter foretaket eier. Avskrives ikke.

Tomteverdien føres her, også når du kjøper bygg med tomt – da skilles tomtens andel av kjøpesummen ut hit, fordi tomter ikke faller i verdi og derfor ikke avskrives.

Andre grunnarealer enn tomter. Avskrives ikke.

Brukes for grunnarealer som ikke er byggetomter, for eksempel utmark eller andre arealer foretaket eier. Grunnarealer avskrives ikke.

Boliger foretaket eier, inklusive tomt.

Brukes når foretaket eier boligeiendom, for eksempel en utleiebolig i næringsvirksomhet. Tomtedelen avskrives ikke, og for boligbygg er det egne regler for om og hvordan det kan avskrives.

Leieinntektene føres typisk på konto 3620 eller en av de andre leieinntektskontoene.

Maskiner og anlegg brukt i produksjonen.

Brukes for maskiner og produksjonsanlegg som koster over 30 000 kr og skal vare i minst tre år. I Gromis registrerer du kjøpet i Eiendeler-modulen, som balansefører maskinen her og fører de årlige avskrivningene automatisk mot konto 6010.

Billigere maskiner og utstyr kostnadsføres direkte, for eksempel på konto 6500. Skattemessig avskrives maskiner som saldogruppe D med inntil 20 % i året.

Maskiner og anlegg under bygging eller montering.

Kostnadene ved en maskin eller et anlegg som fortsatt er under bygging samles her. Avskrivning starter først når maskinen er ferdig og tatt i bruk – da flyttes verdien til konto 1200.

Skip og båter brukt i næringen.

Brukes for skip og båter som er driftsmidler i virksomheten, for eksempel en arbeidsbåt eller sjark. Skattemessig avskrives de som saldogruppe E med inntil 14 % i året.

Fly og helikopter brukt i næringen.

Brukes for fly og helikopter som er driftsmidler i virksomheten. Skattemessig avskrives de som saldogruppe F med inntil 10 % i året.

Personbiler foretaket eier.

Brukes når foretaket eier en personbil som driftsmiddel. I Gromis registrerer du kjøpet i Eiendeler-modulen, som balansefører bilen her og fører avskrivningene automatisk mot konto 6010. Skattemessig avskrives personbiler som saldogruppe D med inntil 20 % i året.

Driftskostnadene føres på konto 7080, og bruker du næringsbilen privat, tilbakeføres en andel ved årsavslutningen via konto 7099.

Varebiler klasse 1 foretaket eier.

Brukes for varebiler i avgiftsklasse 1. De behandles som personbil i mva-sammenheng, så inngående mva på kjøp og drift er normalt ikke fradragsberettiget.

Varebiler med grønne skilter føres på konto 1236. Skattemessig avskrives varebiler som saldogruppe C med inntil 24 % i året.

Varebiler klasse 2 – grønne skilter.

Brukes for varebiler i avgiftsklasse 2, med grønne skilter og én seterad. I Gromis registrerer du kjøpet i Eiendeler-modulen, som balansefører bilen her og fører avskrivningene automatisk mot konto 6010. Skattemessig avskrives varebiler som saldogruppe C med inntil 24 % i året.

Driftskostnadene føres på konto 7080.

Lastebiler foretaket eier.

Brukes for lastebiler som er driftsmidler i virksomheten. Skattemessig avskrives lastebiler som saldogruppe C med inntil 24 % i året, og i Gromis føres avskrivningene automatisk mot konto 6010 når bilen er registrert i Eiendeler-modulen.

Busser foretaket eier.

Brukes for busser som er driftsmidler i virksomheten, for eksempel i persontransport. Skattemessig avskrives busser som saldogruppe C med inntil 24 % i året.

Traktorer foretaket eier.

Brukes for traktorer som er driftsmidler, typisk i landbruk og entreprenørvirksomhet. Skattemessig avskrives traktorer som saldogruppe D med inntil 20 % i året.

Trucker foretaket eier.

Brukes for gaffeltrucker og lignende interne transportmidler. Skattemessig avskrives trucker som saldogruppe D med inntil 20 % i året.

Andre transportmidler enn bil, båt og fly.

Samlekonto for transportmidler som ikke passer på de andre kontoene – for eksempel tilhenger, ATV eller snøscooter brukt i næringen. Registrer kjøpet i Eiendeler-modulen i Gromis, så føres avskrivningene automatisk mot konto 6010.

Møbler og inventar balanseført som eiendel.

Brukes når møbler og annet inventar koster over 30 000 kr og skal vare i minst tre år, for eksempel en større kontorinnredning kjøpt samlet. I Gromis registrerer du kjøpet i Eiendeler-modulen, som fører avskrivningene automatisk mot konto 6010.

Rimeligere inventar kostnadsføres direkte på konto 6540.

Fast bygningsinventar i bygg foretaket eier.

Brukes for innredning som er fast montert i eget bygg og ikke regnes som teknisk installasjon – for eksempel fastmontert butikkinnredning. Tekniske installasjoner som varme og ventilasjon føres på konto 1110.

Oppussing og fast innredning i leide lokaler.

Pusser du opp eller innreder leide lokaler for et større beløp med varig verdi, balanseføres kostnaden her og avskrives, normalt over leieperioden eller levetiden.

Vanlig vedlikehold av lokalene kostnadsføres direkte på konto 6600.

Verktøy og utstyr balanseført som eiendel.

Brukes for verktøy og utstyr som koster over 30 000 kr og skal vare i minst tre år. I Gromis registrerer du kjøpet i Eiendeler-modulen, som fører avskrivningene automatisk mot konto 6010. Skattemessig avskrives verktøy og utstyr som saldogruppe D med inntil 20 % i året.

Rimeligere verktøy kostnadsføres direkte, for eksempel på konto 6500.

Kontormaskiner og datautstyr balanseført som eiendel.

Brukes for PC-er, servere, skrivere og andre kontormaskiner som koster over 30 000 kr og skal vare i minst tre år. Skattemessig avskrives kontormaskiner som saldogruppe A med inntil 30 % i året, og i Gromis føres avskrivningene automatisk mot konto 6010 via Eiendeler-modulen.

Rimeligere datautstyr kostnadsføres direkte på konto 6551.

Andre driftsmidler som ikke passer på de øvrige kontoene.

Samlekonto for balanseførte driftsmidler som ikke hører hjemme på noen av de mer spesifikke kontoene. Registrer kjøpet i Eiendeler-modulen i Gromis, så føres avskrivningene automatisk mot konto 6010.

Påkostning på driftsmidler foretaket leier.

Gjør du varige forbedringer på utstyr eller driftsmidler du leier – utover vanlig vedlikehold – balanseføres kostnaden her og avskrives. Vedlikehold av leid utstyr kostnadsføres direkte på konto 6620.

Tilsvarende påkostning i leide lokaler føres på konto 1265.

Eiendeler uten verdifall. Avskrives ikke.

Brukes for balanseførte eiendeler som ikke faller i verdi og derfor ikke avskrives, for eksempel kunst i foretakets lokaler.

Obligasjoner foretaket eier som langsiktig plassering.

Brukes når foretaket har plassert penger i obligasjoner som skal beholdes i mer enn ett år. Verdien står i balansen til obligasjonen selges eller innfris.

Renteinntektene underveis føres på konto 8050.

Langsiktige lån foretaket har gitt til eierne.

Brukes når virksomheten har lånt ut penger til eierne med tilbakebetaling senere enn ett år frem i tid.

I et enkeltpersonforetak er du og foretaket samme skattesubjekt – tar du ut penger til deg selv, er det normalt et privatuttak på konto 2061, ikke et lån.

Andre fordringer med forfall senere enn ett år.

Samlekonto for langsiktige fordringer som ikke passer på en mer spesifikk konto, for eksempel depositum eller utlån med lang nedbetalingstid.

Fordringer som forfaller innen ett år hører hjemme blant de kortsiktige, for eksempel konto 1573.

Kortsiktige plasseringer i andre finansielle instrumenter.

Brukes for verdipapirer og andre finansielle instrumenter foretaket eier kortsiktig, altså med plan om salg innen ett år.

Langsiktige plasseringer i obligasjoner hører hjemme på konto 1360. Urealiserte verdiendringer føres mot konto 8081 eller konto 8101.

Verdien av råvarer, driftsmateriell og reservedeler på lager.

Balansekonto som viser lagerverdien av råvarer og materialer ved årsslutt. Selve kjøpene i året føres på konto 4000.

Ved varetellingen i årsavslutningen oppdateres saldoen her, med beholdningsendringen mot konto 4290.

Verdien av varer som er påbegynt, men ikke ferdig produsert.

Brukes når du produserer varer og har halvferdige produkter liggende ved årsslutt. Verdien settes normalt til det varene har kostet deg så langt.

Ved varetellingen i årsavslutningen føres beholdningsendringen mot konto 4290. Ferdige varer flyttes til konto 1441.

Verdien av ferdige egenproduserte varer på lager.

Balansekonto for varer du selv har produsert og som ligger klare for salg ved årsslutt.

Ved varetellingen i årsavslutningen føres beholdningsendringen mot konto 4290. Innkjøpte varer for videresalg står i stedet på konto 1465.

Balanseverdien av buskap i landbruk.

Brukes av gårdsbruk for verdien av dyr på gården, for eksempel storfe, sau eller gris. Verdien fastsettes etter egne satser for landbruk.

Kjøp og verdiendring i året føres sammen med konto 4400.

Selvproduserte varer brukt i egen jordbruksproduksjon.

Landbrukskonto for verdien av det du har produsert selv og skal bruke videre i egen drift, for eksempel eget fôr eller såkorn.

Verdien oppdateres ved varetelling, på samme måte som annet varelager.

Balanseverdien av rein og pelsdyr.

Brukes i reindrift og pelsdyrnæring for verdien av dyrene ved årsslutt, tilsvarende konto 1450 for buskap.

Lager av innkjøpte varer, emballasje og demonstrasjonsvarer.

Balansekonto for varelager av innkjøpte varer, inkludert emballasje og varer som brukes til demonstrasjon.

I Gromis håndteres varetellingen av innkjøpte varer for videresalg normalt på konto 1465; denne kontoen er mest aktuell ved import av regnskap som allerede bruker den.

Verdien av innkjøpte varer for videresalg på lager.

Balansekonto som viser hva handelsvarene på lager er verdt ved årsslutt, normalt til innkjøpspris. Selve varekjøpene i året står på konto 4300.

Varetellingen i årsavslutningen i Gromis oppdaterer saldoen her og fører beholdningsendringen mot konto 4295.

Forskudd du har betalt til en leverandør.

Brukes når du betaler en leverandør før du har mottatt varen eller tjenesten. Når leveransen kommer, motregnes forskuddet mot kostnaden eller leverandørgjelden.

Det du skylder leverandører føres på konto 2400.

Det kundene skylder deg på utsendte fakturaer.

Når du sender en faktura, men ennå ikke har fått betalt, står beløpet som en fordring her. Ved betaling flyttes beløpet til konto 1920.

Gromis fører dette automatisk når du fakturerer og registrerer betaling.

Inntekt som er opptjent, men ennå ikke fakturert.

Har du utført arbeid før årsskiftet som først faktureres etterpå, hører inntekten til det gamle året. Verdien settes opp som fordring her, med motpost på en opptjent-inntektskonto som konto 3009.

Når fakturaen sendes, tilbakeføres posten og det ordinære salget tar over. Fakturerte, ubetalte salg står i stedet på konto 1500.

Reiseforskudd utbetalt før en reise.

Brukes når en ansatt eller innehaver får utbetalt et reiseforskudd før reisen. Når reiseregningen kommer, gjøres forskuddet opp mot de faktiske reisekostnadene.

Selve reisekostnaden føres i 7100-serien.

Forskudd på lønn som skal trekkes i senere lønnskjøring.

Utbetaler du lønn på forskudd til en ansatt, står beløpet som en fordring her til det trekkes igjen i neste lønnskjøring.

Andre lån til ansatte føres på konto 1573.

Kortsiktige lån til ansatte og daglig leder.

Brukes når foretaket har lånt ut penger til ansatte med tilbakebetaling innen ett år. Rene lønnsforskudd føres på konto 1572.

I et enkeltpersonforetak kan du ikke låne penger til deg selv – penger du tar ut er privatuttak på konto 2061.

Kortsiktige fordringer som ikke passer andre steder.

En samlekonto for beløp andre skylder deg på kort sikt og som ikke er ordinære kundefordringer.

Kundefordringer føres på konto 1500.

Avsetning for kundefordringer du venter ikke blir betalt.

Forventer du at deler av kundefordringene ikke blir betalt, settes det forventede tapet av her. Kontoen står med kreditsaldo og reduserer verdien av konto 1500 i balansen.

Motposten er tapskontoen konto 7831. Når et tap er endelig konstatert, føres det bort fra selve kundefordringen.

Avsetning for andre fordringer du venter ikke blir betalt.

Samme prinsipp som konto 1581, men for andre fordringer enn kundefordringer. Kontoen står med kreditsaldo og reduserer fordringenes verdi i balansen.

Motposten er normalt konto 7835.

Mva til gode etter en mva-melding.

Når inngående mva er større enn utgående mva i en termin, har du mva til gode. Saldoen på oppgjøret står her som en fordring til pengene utbetales.

Skylder du mva i stedet, havner oppgjøret på konto 2740.

Leie betalt på forskudd.

Brukes når du betaler husleie for en periode som ligger fram i tid. Kostnaden periodiseres slik at den treffer riktig måned; den delen som gjelder framtidige perioder står som forskuddsbetalt her.

Selve leiekostnaden føres på konto 6300.

Renter du har betalt som gjelder en senere periode.

Periodiseringskonto: har du betalt renter på forskudd, kan beløpet stå her til perioden det gjelder, og kostnadsføres da på konto 8150.

Mest aktuelt ved årsskiftet, slik at rentekostnaden havner i riktig år.

Lønn som er betalt før den er opptjent eller kjørt i lønnssystemet.

Periodiseringskonto som brukes sammen med konto 1572 når lønn er utbetalt på forskudd og ennå ikke er avregnet i en lønnskjøring.

Skyldig, ikke utbetalt lønn er det motsatte og føres på konto 5091.

Forsikringspremie som er betalt for en senere periode.

Forsikringer betales ofte forskuddsvis for et helt år. Den delen av premien som gjelder neste regnskapsår, kan periodiseres her og kostnadsføres på konto 7500 når perioden kommer.

Renteinntekt som er opptjent, men ikke mottatt ennå.

Periodiseringskonto for renter du har tjent opp ved årsslutt, men som først utbetales senere. Motposten er renteinntekten på konto 8050.

Krav på mva-kompensasjon, høy sats (25 %).

Brukes av virksomheter i mva-kompensasjonsordningen, for eksempel frivillige organisasjoner, for kompensasjonskrav med høy sats. Kravet står her til det utbetales.

De fleste mva-registrerte enkeltpersonforetak bruker i stedet vanlig fradrag for inngående mva på konto 2711.

Krav på mva-kompensasjon, middels sats (15 %).

Som konto 1631, men for kjøp med middels sats (15 %), typisk næringsmidler.

Krav på mva-kompensasjon, lav sats (12 %).

Som konto 1631, men for kjøp med lav sats (12 %), for eksempel persontransport og overnatting.

Grunnlaget bak mva-kompensasjonskrav med høy sats.

Hjelpekonto i mva-kompensasjonsordningen som holder kjøpsgrunnlaget bak kompensasjonskravet på konto 1631. Mest aktuelt for kommuner og frivillige organisasjoner.

Grunnlaget bak mva-kompensasjonskrav med middels sats.

Som konto 1666, men for kjøp med middels sats (15 %). Kravet selv står på konto 1633.

Grunnlaget bak mva-kompensasjonskrav med lav sats.

Som konto 1666, men for kjøp med lav sats (12 %). Kravet selv står på konto 1634.

Kontanter i kassen.

Brukes for kontantbeholdning – sedler og mynter foretaket har. Kontantsalg som settes i banken ender til slutt på konto 1920.

De fleste som ikke håndterer kontanter trenger ikke denne kontoen.

Stripe-betalinger du venter utbetaling for.

Mellomkonto for Stripe: en betaling bokføres her på betalingsdagen, med Stripes transaksjonsgebyr kostnadsført på konto 7770 samtidig. Pengene ligger hos Stripe i noen dager før de betales ut samlet til konto 1920, og utbetalingen avstemmes da mot denne kontoen.

Saldoen skal være lik det Stripe holder på for deg. Stripes egne avgifter (for eksempel Billing-avgift) trekkes fra saldoen hos Stripe og bokføres derfor også her, mot konto 7770.

Merk: Fiken bruker 1908 til «Mynter og sedler, annen valuta». Ved import av SAF-T fra Fiken mappes den kontoen til konto 1901, så de to blandes ikke.

Kortsalg du venter utbetaling for fra terminalleverandøren.

Mellomkonto for dagsoppgjør: når du registrerer kontantsalg betalt med kort, bokføres omsetningen her på salgsdagen. Utbetalingen fra terminalleverandøren kommer på konto 1920 noen dager senere, og avstemmes da mot denne kontoen.

Gebyret leverandøren har trukket fra, kostnadsføres samtidig på konto 7770. Gromis fører dette automatisk når utbetalingen matches i bankavstemmingen.

Foretakets vanlige bankkonto.

Hovedkontoen for driftskontoen i banken. Innbetalinger fra kunder og utbetalinger til leverandører går mot denne kontoen.

Skattetrekkskonto føres separat på konto 1950.

Egen, sperret konto for ansattes skattetrekk.

Skattetrekk du holder igjen fra ansattes lønn skal stå på en egen, sperret bankkonto til det betales videre til Skatteetaten. Den skyldige skatten føres på konto 2600.

Har du ingen ansatte trenger du ikke denne kontoen.

Bankkonto i utlandet eller i utenlandsk valuta.

Brukes for bankinnskudd i utenlandsk bank eller valuta. Valutasaldo omregnes til norske kroner, og kursendringer gir gevinst eller tap i 8000-serien.

Vanlig norsk driftskonto føres på konto 1920.

Vipps-salg du venter utbetaling for.

Mellomkonto for dagsoppgjør, tilsvarende konto 1909 men for salg betalt med Vipps. Salget bokføres her på salgsdagen, og nettoutbetalingen fra Vipps avstemmes mot kontoen når den kommer i banken.

Gebyret kostnadsføres på konto 7770. Gromis fører dette automatisk når utbetalingen matches i bankavstemmingen.

Innskutt andelskapital i foretak med felleseid kapital.

Brukes for andelskapital som eies i fellesskap, for eksempel i samvirkeforetak. Kontoen er sjelden aktuell for et vanlig enkeltpersonforetak, der egenkapitalen normalt står på konto 2050.

Kostnader ved å stifte foretaket, ført mot egenkapitalen.

Gebyrer og andre kostnader ved selve etableringen, for eksempel registrering i Foretaksregisteret, kan føres her. Beløpet reduserer egenkapitalen i stedet for å stå som en driftskostnad i resultatet.

Opptjent egenkapital – foretakets samlede resultater over tid.

Her samles overskudd og underskudd fra tidligere år. Ved årsavslutningen i Gromis disponeres årsresultatet automatisk hit via konto 8961.

Privatkontoene, som konto 2061 og konto 2064, og skattekontoene konto 2070 og konto 2072 gjøres også opp mot denne ved årsslutt. Negativ saldo er ikke uvanlig i et enkeltpersonforetak.

Motkonto for kilometerfradrag når du bruker privatbilen i næring.

Når du fører kjørebok i Gromis, bokføres fradraget automatisk som kostnad på konto 7080 med motpost her. Ingen penger flyttes – kontoen viser bare at fradraget er godskrevet deg privat.

Saldoen gjøres opp mot konto 2050 ved årsavslutningen.

Privat uttak og innskudd i enkeltpersonforetak.

I et enkeltpersonforetak er det ikke skille mellom deg og foretaket. Når du tar ut penger privat, eller legger inn private midler og betaler firmautgifter privat, føres det mot denne kontoen.

Betaler du en firmakostnad fra privat konto, krediteres denne kontoen i stedet for konto 1920.

Privat uttak av varer eller eiendeler fra foretaket.

Brukes når du tar ut varer, tjenester eller driftsmidler fra foretaket til privat bruk. Uttaket verdsettes til vanlig pris, og motposten er som regel inntektsføring, f.eks. konto 3060.

Rene pengeoverføringer føres på konto 2061.

Motkonto for privat bruk av telefon og internett (EKOM).

Ved årsavslutningen tilbakeføres en sjablongdel av telefon- og internettkostnadene for privat bruk, med denne kontoen som motpost til konto 7098. Slik blir tilbakeføringen sporbar i egenkapitalavstemmingen.

Saldoen gjøres opp mot konto 2050 ved årsslutt.

Forskuddsskatt betalt fra bedriftskontoen.

I et enkeltpersonforetak er skatten personlig, ikke en bedriftskostnad. Betaler du forskuddsskatten fra driftskontoen, føres beløpet her og behandles som et privatuttak.

Saldoen gjøres opp mot konto 2050 ved årsavslutningen.

Restskatt og andre personlige skatter betalt fra bedriftskontoen.

Som konto 2070, men for restskatt og andre skattekrav. Skatten i et enkeltpersonforetak er personlig, så betalingen behandles som privatuttak og gjøres opp mot konto 2050 ved årsslutt.

Underskudd som ikke dekkes av opptjent egenkapital.

Brukes ved årsavslutning når et underskudd ikke kan dekkes av saldoen på konto 2050; motposten er konto 8990. I et enkeltpersonforetak føres underskudd normalt i sin helhet mot konto 2050, siden negativ egenkapital er tillatt der – så denne kontoen brukes sjelden.

Det foretaket skylder eieren.

Brukes når foretaket skylder eieren penger, for eksempel et lån eieren har lagt inn. For enkeltpersonforetak brukes oftest konto 2061 i stedet.

Langsiktige pensjonsforpliktelser overfor ansatte.

Avsetning for fremtidige pensjonsforpliktelser foretaket har påtatt seg. Mest aktuelt ved egne pensjonsavtaler utover innskuddsordninger – løpende pensjonspremie kostnadsføres på konto 5420.

Regnskapsmessig avsetning for langsiktige forpliktelser.

Brukes når du vil sette av for en fremtidig forpliktelse i regnskapet uten at den er skattemessig fradragsberettiget ennå. Sjelden aktuell for små foretak – snakk gjerne med regnskapsfører før du bruker den.

Avsetning for skyldig merverdiavgift.

Kan brukes til å sette av mva som skyldes utenom det ordinære terminoppgjøret. Det løpende mva-oppgjøret i Gromis samles på konto 2740, så denne kontoen er sjelden i bruk.

Langsiktige lån som kan konverteres til egenkapital.

Lån der långiver har rett til å gjøre om gjelden til eierandel. Mest aktuelt i aksjeselskaper – i et enkeltpersonforetak er kontoen sjelden i bruk.

Langsiktige obligasjonslån.

Gjeld tatt opp ved å utstede obligasjoner med løpetid over ett år. Uaktuelt for de aller fleste små foretak – vanlige banklån hører hjemme på konto 2220.

Banklån med løpetid over ett år.

Hovedkontoen for langsiktige lån fra bank og andre kredittinstitusjoner. Lånet føres hit når det utbetales, og avdragene reduserer saldoen.

Renter er en kostnad og føres på konto 8150, ikke mot lånet.

Langsiktig lån fra eier til foretaket.

I et enkeltpersonforetak er du og foretaket samme person, så penger du skyter inn føres normalt som privat innskudd på konto 2061 – ikke som lån. Kontoen er mest aktuell i selskap med flere eiere.

Ansvarlig lånekapital og stille interessentinnskudd.

Lån som står tilbake for annen gjeld ved en eventuell avvikling. Sjelden aktuell for små foretak.

Langsiktig lån fra privatpersoner utenom eiere og ansatte.

Brukes når foretaket låner penger av for eksempel familie eller bekjente med løpetid over ett år. Renter føres på konto 8150.

Annen langsiktig gjeld som ikke passer på andre kontoer.

Samlekonto for langsiktig gjeld som ikke hører hjemme på en mer spesifikk konto, for eksempel konto 2220 for banklån.

Kortsiktige lån som kan konverteres til egenkapital.

Som konto 2200, men med forfall innen ett år. Sjelden aktuell i et enkeltpersonforetak.

Obligasjonslån med forfall innen ett år.

Kortsiktig del av obligasjonsgjeld. Uaktuelt for de aller fleste små foretak.

Byggelån mens et bygg er under oppføring.

Kreditt banken stiller mens et bygg er under oppføring; kostnadene samles gjerne på konto 1130 til bygget står ferdig. Ved ferdigstillelse konverteres byggelånet normalt til et vanlig nedbetalingslån på konto 2220.

Trekk på kassekreditten – negativ banksaldo.

Har du en kassekredittavtale, viser denne kontoen hvor mye du til enhver tid har trukket. Selve driftskontoen står på konto 1920; trekket er kortsiktig gjeld til banken.

Renter på trekket føres på konto 8150, og gebyrer på konto 7770.

Annen kortsiktig gjeld til bank og kredittinstitusjoner.

Samlekonto for kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner som ikke er kassekreditt (konto 2380) eller byggelån (konto 2360).

Inntekt fakturert eller forskuddsbetalt, men ennå ikke opptjent.

Når du har fakturert eller mottatt betaling for noe du skal levere senere, periodiseres inntekten: den delen som gjelder framtidige perioder står som uopptjent inntekt (gjeld) til den er opptjent.

Mottatt forskudd fra kunde kan også føres på konto 2900.

Det du skylder leverandører på mottatte fakturaer.

Når du mottar en leverandørfaktura du ennå ikke har betalt, står beløpet som gjeld her. Ved betaling flyttes beløpet til konto 1920.

Gromis fører dette automatisk når du registrerer en faktura å betale.

Betaling mottatt før du har levert.

Når en kunde betaler før varen eller tjenesten er levert, er beløpet egentlig en gjeld til kunden til du leverer. Ved levering inntektsføres beløpet som vanlig salg.

Ordinære utestående fakturaer føres på konto 1500.

Kortsiktig gjeld til ansatte.

Skylder foretaket en ansatt penger som skal tilbakebetales innen ett år, for eksempel et utlegg som ikke er refundert eller et kortsiktig lån fra den ansatte, står beløpet her.

Skyldig lønn føres på konto 2930. Lån den andre veien, fra foretaket til ansatte, føres på konto 1573.

Renter som er påløpt, men ikke betalt ennå.

Periodiseringskonto for renter du er blitt skyldig, men som først skal betales senere, for eksempel renter på lån som er påløpt ved årsskiftet og forfaller neste år.

Rentekostnaden føres samtidig på konto 8150. Andre påløpte kostnader føres på konto 2960.

Kostnader som gjelder perioden, men som ennå ikke er fakturert eller betalt.

Brukes ved periodisering når kostnaden hører til perioden, men fakturaen ennå ikke har kommet. Kostnaden føres i resultatet, mens det anslåtte beløpet står som kortsiktig gjeld her.

Når fakturaen kommer, reverseres avsetningen og fakturaen føres på ordinær kostnadskonto og konto 2400.

Inntekt du har fått betalt, men ikke opptjent ennå.

Har du fakturert og fått betalt på forskudd, er beløpet regnskapsmessig gjeld til kunden frem til varen er levert eller tjenesten utført. Da inntektsføres beløpet.

Vanlige forskudd fra kunder føres oftest på konto 2900. Speilbildet, opptjent inntekt som ikke er fakturert, står på konto 1530.

Forskuddsfakturert garanti- og serviceinntekt som ikke er opptjent.

Selger du garanti- eller serviceavtaler og fakturerer perioden på forskudd, står den uopptjente delen her til tjenesten faktisk leveres. Etter hvert som avtalen løper, flyttes beløpet til inntekt, for eksempel konto 3500.

Kostnader ved å oppfylle garantien føres på konto 7550 eller konto 7560.

Teknisk mellomkonto for utbetaling av lønn.

Remitteringskonto som brukes når netto lønn samles i én utbetaling: lønnskjøringen krediterer kontoen, og banktransaksjonen nullstiller den når pengene faktisk går ut fra konto 1920.

Saldoen skal normalt være null når alle lønnsutbetalinger er gjennomført.

Annen kortsiktig gjeld som ikke passer i andre 29xx-kontoer.

Samlekonto for gjeld som skal betales innen ett år og som ikke hører hjemme på en mer spesifikk konto. Gjeld med lengre nedbetalingstid føres på konto 2299.

Gjeld til ansatte føres på konto 2911 eller konto 2930, og leverandørgjeld på konto 2400.

Mva du har krevd inn ved salg (25 %).

Mva du legger på salget med høy sats (25 %) er penger du skylder staten. Den samles her til mva-meldingen leveres.

Inngående mva på kjøp føres på konto 2711, og terminoppgjøret samles på konto 2740.

Mva du har krevd inn ved salg (15 %).

Utgående mva med middels sats (15 %), typisk på næringsmidler. Skyldig mva til staten samles her til mva-meldingen.

Salget føres på konto 3040.

Mva du har krevd inn ved salg (12 %).

Utgående mva med lav sats (12 %), typisk persontransport, overnatting og kino. Skyldig mva samles her til mva-meldingen.

Mva du selv beregner ved kjøp av tjenester fra utlandet.

Kjøper du tjenester fra utlandet (omvendt avgiftsplikt), skal du selv beregne norsk mva av kjøpet. Velger du mva-koden for tjenester kjøpt fra utlandet i kjøpsskjemaet, fører Gromis den beregnede utgående mvaen hit automatisk.

Har du fradragsrett føres samme beløp samtidig som inngående mva på konto 2712, slik at nettoen blir null. Uten fradragsrett blir mvaen stående som en reell kostnad i mva-oppgjøret.

Utgående mva knyttet til tjenester og utlandet, i samme familie som konto 2702.

Kontoen finnes for kompatibilitet med andre regnskapssystemer og kan dukke opp ved import av regnskap (for eksempel SAF-T). I Gromis fører mva-kodene for tjenester kjøpt fra utlandet automatisk til konto 2702, så denne kontoen brukes normalt ikke i løpende bokføring.

Saldo på kontoen tas med i mva-oppgjøret og nullstilles mot konto 2740 ved terminoppgjør.

Utgående mva på råfisk (11,11 %).

Selger du råfisk med den særskilte råfisksatsen, beregnes utgående mva med 11,11 % og føres hit automatisk når salget bruker råfisk-koden. Selve salgsinntekten føres på konto 3035.

Kontoen er bare aktuell for fiskere og andre som omsetter råfisk gjennom fiskesalgslag.

Mva du selv beregner ved innførsel av varer, 25 %.

Ved import av varer skal du selv beregne innførselsmva. Bruker du mva-koden for innførsel av varer med høy sats i kjøpsskjemaet, fører Gromis den beregnede utgående mvaen hit automatisk.

Med fradragsrett føres samme beløp som inngående mva på konto 2715, slik at nettoen blir null i mva-meldingen.

Mva du selv beregner ved innførsel av varer, 15 %.

Som konto 2707, men for varer med middels sats (15 %), typisk næringsmidler. Gromis fører hit automatisk når kjøpet bruker mva-koden for innførsel av varer med middels sats.

Med fradragsrett føres motposten som inngående mva på konto 2716.

Mva du selv beregner ved innenlands kjøp med omvendt avgiftsplikt.

Enkelte innenlandske kjøp har omvendt avgiftsplikt, for eksempel klimakvoter og gull. Da beregner kjøperen mvaen selv, og Gromis fører den utgående delen hit automatisk ut fra mva-koden på bilaget.

Med fradragsrett føres motposten som inngående mva på konto 2717, slik at nettoen blir null.

Mva på kjøp du får fradrag for (25 %).

Mva du betaler på fradragsberettigede kjøp med høy sats. Dette er ikke en kostnad, men en fordring du trekker fra i mva-oppgjøret.

Utgående mva på salg føres på konto 2701.

Mva du har betalt på kjøp med middels sats (15 %).

Som konto 2711, men for kjøp med 15 % mva, typisk næringsmidler. Når du bokfører et kjøp med mva-koden for middels sats, fører Gromis fradraget hit automatisk.

Beløpet trekkes fra i mva-meldingen og gjøres opp mot konto 2740.

Mva du har betalt på kjøp med lav sats (12 %).

Som konto 2711, men for kjøp med 12 % mva, for eksempel persontransport, overnatting og kinobilletter. Gromis fører fradraget hit automatisk ut fra mva-koden på bilaget.

Fradragsberettiget mva ved kjøp av tjenester fra utlandet.

Motposten til konto 2702: når du selv beregner mva på tjenester kjøpt fra utlandet og har fradragsrett, føres fradraget hit automatisk. Med full fradragsrett går utgående og inngående i null, og kjøpet gir ingen netto mva-kostnad.

Inngående mva på vanlige norske kjøp føres på konto 2711.

Fradragsberettiget innførselsmva på varer, 25 %.

Motposten til konto 2707: har du fradragsrett for selvberegnet innførselsmva med høy sats, føres fradraget hit automatisk.

Kontoen brukes også når innførselsmvaen allerede er betalt, for eksempel via speditør, og du fører fradraget med mva-koden for betalt innførselsmva.

Fradragsberettiget innførselsmva på varer, 15 %.

Som konto 2715, men for innførsel av varer med middels sats (15 %), typisk næringsmidler. Fradraget føres hit automatisk ut fra mva-koden på bilaget, enten mvaen er selvberegnet mot konto 2708 eller allerede betalt.

Fradragsberettiget mva ved innenlands kjøp med omvendt avgiftsplikt.

Motposten til konto 2709: har du fradragsrett når du selv beregner mva på innenlandske kjøp med omvendt avgiftsplikt (for eksempel klimakvoter og gull), føres fradraget hit automatisk. Med full fradragsrett blir nettoen null.

Fradragsberettiget mva på kjøp av råfisk (11,11 %).

Kjøper du råfisk gjennom fiskesalgslag, gir råfisk-koden fradrag med den særskilte satsen på 11,11 %, og Gromis fører fradraget hit automatisk.

Utgående mva på salg av råfisk føres på konto 2706.

Samlekonto for mva-oppgjøret i en termin.

Ved levering av mva-meldingen nulles utgående og inngående mva og nettobeløpet samles her: skylder du mva blir det gjeld, har du til gode blir det en fordring (konto 1640).

Gromis fører mva-oppgjøret mot denne kontoen.

Skattetrekk du skylder Skatteetaten.

Skatten du trekker fra ansattes lønn skal betales videre til Skatteetaten. Det skyldige beløpet står som gjeld her til det betales, og pengene holdes på konto 1950.

Har du ingen ansatte er denne ikke aktuell.

Trekk i ansattes lønn pålagt av myndighetene, frem til det betales videre.

Blir du som arbeidsgiver pålagt å trekke en ansatt i lønn (utleggstrekk, tidligere kalt påleggstrekk), står det trukne beløpet her som gjeld til du betaler det videre til Skatteetaten eller namsmannen.

Vanlig forskuddstrekk av skatt føres på konto 2600. For enkeltpersonforetak er kontoen bare aktuell når du har ansatte.

Bidragstrekk i ansattes lønn, frem til det betales videre.

Brukes når du er pålagt å trekke barnebidrag eller annet bidrag i lønnen til en ansatt. Beløpet står som gjeld her fra lønnskjøringen til det betales videre til NAV Innkreving.

Skattetrekket selv føres på konto 2600. Kontoen er bare aktuell når du har ansatte.

Trygdetrekk i ansattes lønn, frem til det betales videre.

Trekk i lønn som gjelder trygdeytelser, for eksempel når en ytelse skal samordnes med lønnen. Beløpet står her som gjeld til det gjøres opp med NAV.

Kontoen brukes sjelden i små foretak, og er bare aktuell når du har ansatte.

Forsikringspremie trukket i ansattes lønn, frem til den betales videre.

Trekker du de ansatte i lønn for deres andel av en forsikringsordning, står det trukne beløpet her til du betaler det videre til forsikringsselskapet.

Forsikring foretaket selv betaler for ansatte er en kostnad, se for eksempel konto 5920.

Fagforeningskontingent trukket i ansattes lønn, frem til den betales videre.

Har du avtale om å trekke fagforeningskontingent i lønnen, står det trukne beløpet her som gjeld til det betales videre til fagforeningen.

Kontoen er bare aktuell når du har ansatte, og trekket rapporteres i a-meldingen.

Andre lønnstrekk som ikke har egen konto.

Samlekonto for andre trekk i ansattes lønn, for eksempel pensjonstrekk eller trekk for kantine. Beløpet står her til det betales videre dit trekket hører hjemme.

Kantinetrekk kan alternativt føres mot konto 5919. Skattetrekk hører hjemme på konto 2600.

Arbeidsgiveravgift du skylder på lønn.

Arbeidsgiveravgift beregnet av lønn er en avgift du skylder staten til den betales. Den skyldige avgiften samles her.

Selve avgiftskostnaden føres i 5400-serien.

Finansskatt foretaket skylder.

Finansskatt betales bare av virksomheter som selger finansielle tjenester, og beregnes av lønnsgrunnlaget. Skyldig beløp står her til det betales.

Kostnadssiden føres på konto 5403. De aller fleste enkeltpersonforetak trenger aldri denne kontoen.

Arbeidsgiveravgift som er påløpt, men ikke forfalt.

Periodiseringskonto for arbeidsgiveravgift av lønn som er opptjent, men ikke utbetalt ennå, for eksempel ved årsskiftet sammen med konto 5091.

Arbeidsgiveravgiften fra selve lønnskjøringen fører Gromis som skyldig på konto 2771, med kostnaden på konto 5401.

Arbeidsgiveravgift som forfaller når feriepengene utbetales.

Av opptjente feriepenger skal det også betales arbeidsgiveravgift. Avgiften som hører til feriepengesaldoen på konto 2941 periodiseres her til feriepengene utbetales.

Kostnadssiden føres på konto 5405. Kontoen er bare aktuell når du har ansatte.

Finansskatt som forfaller når feriepengene utbetales.

Som konto 2785, men for finansskatt: virksomheter som betaler finansskatt periodiserer her den delen som hører til opptjente, ikke utbetalte feriepenger.

Kostnadssiden føres på konto 5407. Bare aktuelt for virksomheter som selger finansielle tjenester.

Arbeidsgiveravgift påløpt på honorarer som ikke er utbetalt.

Periodiseringskonto for arbeidsgiveravgift av opplysningspliktige honorarer som er opptjent, men ikke utbetalt, for eksempel styrehonorar ved årsskiftet.

Ved utbetaling føres avgiften som skyldig på konto 2771.

Andre offentlige avgifter foretaket skylder.

Samlekonto for offentlige avgifter som ikke er mva eller arbeidsgiveravgift, fra avgiften påløper til den betales.

Skyldig mva står på konto 2740 og skyldig arbeidsgiveravgift på konto 2771.

Opptjent lønn som ennå ikke er utbetalt.

Lønn de ansatte har tjent opp, men som ikke er utbetalt ved periodeslutt, står som gjeld her til den betales.

Skyldige feriepenger føres på konto 2941.

Avsatte feriepenger til ansatte.

Feriepenger de ansatte tjener opp (som regel 12 %) settes av som gjeld til de utbetales året etter.

Skyldig lønn føres på konto 2930.

Salg av varer og tjenester med 25 % mva.

Hovedkontoen for det du selger i Norge med vanlig sats (25 %). Når du sender faktura fra Gromis havner salget normalt her automatisk.

Selger du næringsmidler (15 %) bruker du konto 3040. Salg uten mva føres på konto 3100 (fritak) eller konto 3200 (unntak).

Periodisering av inntekt som er opptjent, men ennå ikke fakturert.

Brukes når du har levert varer eller tjenester i perioden, men fakturaen først sendes senere. Inntekten føres her i riktig periode, med motpost på konto 1530, og tilbakeføres når fakturaen sendes.

Løpende fakturering fra Gromis føres rett på salgskontoene, for eksempel konto 3000 – denne kontoen er for periodiseringsbilag.

Salg av varer du har produsert selv, med 25 % mva.

Skiller egenproduserte varer fra innkjøpte handelsvarer, som føres på konto 3000. Gromis bruker kontoen automatisk når en fakturalinje med høy sats gjelder egenproduserte varer.

Selger du tjenester med høy sats, hører det hjemme på konto 3020.

Opptjent, ikke fakturert salg av egenproduserte varer (25 %).

Periodiseringskonto for egenproduserte varer med høy sats som er levert, men ikke fakturert ennå. Motposten er konto 1530; føringen tilbakeføres når fakturaen sendes og salget lander på konto 3010.

Salg av tjenester med 25 % mva.

Brukes for tjenester du leverer med vanlig sats, som konsulentarbeid, kurs og annet timebasert arbeid. Varesalg med 25 % føres på konto 3000.

Tjenester med lav sats (12 %) føres på konto 3050, og tjenester uten mva på konto 3120 eller konto 3220.

Opptjent, ikke fakturert tjenestesalg (25 %).

Periodiseringskonto for tjenester med høy sats som er utført, men ikke fakturert ennå. Motposten er konto 1530; føringen tilbakeføres når fakturaen sendes og salget lander på konto 3020.

Salg av varer med 15 % mva.

Brukes for varesalg med middels sats. I praksis gjelder middels sats næringsmidler – mat og drikke – som også kan føres på den vanlige næringsmiddelkontoen konto 3040.

Salg av råfisk med særskilt sats 11,11 %.

Særkonto for førstehåndsomsetning av rå fisk og skalldyr, som har egen beregnet sats på 11,11 % (mva-kode 32). Gjelder først og fremst fiskere som selger gjennom fiskesalgslag.

Opptjent, ikke fakturert varesalg (15 %).

Periodiseringskonto for varesalg med middels sats som er levert, men ikke fakturert ennå. Motposten er konto 1530; føringen tilbakeføres når fakturaen sendes og salget lander på konto 3030 eller konto 3040.

Salg med 15 % mva (næringsmidler).

Brukes for salg av mat og drikke som omfattes av redusert sats på 15 %.

Vanlig vare- eller tjenestesalg med 25 % føres på konto 3000.

Opptjent, ikke fakturert inntekt med middels sats.

Periodiseringskonto for inntekt med 15 % mva som er opptjent i perioden, men ikke fakturert ennå. Motposten er konto 1530; føringen tilbakeføres når fakturaen sendes.

Salg av tjenester med 12 % mva.

Lav sats gjelder blant annet persontransport, overnatting og adgang til kino, museer og idrettsarrangementer. Tjenester med vanlig sats føres på konto 3020.

Opptjent, ikke fakturert tjenestesalg (12 %).

Periodiseringskonto for tjenester med lav sats som er levert, men ikke fakturert ennå. Motposten er konto 1530; føringen tilbakeføres når fakturaen sendes og salget lander på konto 3050.

Varer du tar ut av virksomheten til privat bruk.

Når du tar varer ut av foretaket til deg selv eller til formål utenfor virksomheten, må uttaket inntektsføres til vanlig pris med mva, som om det var et salg.

For et enkeltpersonforetak motregnes uttaket normalt mot konto 2061.

Uttak av varer til privat bruk, med 15 % mva.

Tar du varer med middels sats ut av virksomheten til deg selv eller som gave, inntektsføres uttaket her til vanlig utsalgsverdi. Motposten på privatsiden er konto 2064.

Uttak av varer med høy sats føres på konto 3060.

Opptjent, ikke bokført uttak av varer (25 %).

Periodiseringskonto knyttet til uttak av varer med høy sats som hører til perioden, men ikke er endelig bokført ennå. Selve uttaket føres normalt på konto 3060 med motpost på konto 2064.

Uttak av tjenester til privat bruk, med 25 % mva.

Bruker du virksomhetens tjenester privat, eller gir dem bort gratis, inntektsføres verdien her til vanlig pris. Motposten på privatsiden er konto 2064.

Uttak av varer føres på konto 3060 eller konto 3063.

Rabatter og prisavslag på mva-pliktig salg, ført som minus.

Gir du rabatt eller prisavslag på et avgiftspliktig salg, kan du føre reduksjonen her i stedet for å redusere salgskontoen direkte. Beløpet føres som negativ inntekt, slik at bruttosalg og rabatter kan følges hver for seg.

Rabatt på salg uten mva føres på konto 3181 (fritatt) eller konto 3281 (unntatt).

Utlegg du viderefakturerer kunden med 25 % mva.

Brukes når du legger ut for noe på vegne av kunden og tar det med på fakturaen som del av ditt eget avgiftspliktige salg. Utlegget inntektsføres her, mens kostnaden blir stående på sin vanlige kostnadskonto.

Viderefakturering uten mva føres på konto 3190 (fritatt) eller konto 3290 (unntatt).

Salg som er fritatt (0 %) – innenfor mva-systemet.

Brukes for omsetning som er fritatt for mva, altså 0 % utgående mva, men fortsatt innenfor mva-loven slik at du beholder fradragsretten på kjøp. Typisk eksport og enkelte bøker og aviser.

Er salget helt unntatt mva-loven, bruk konto 3200 i stedet.

Salg av varer og tjenester til utlandet (eksport), 0 % mva.

Brukes for utførsel – salg som leveres ut av Norge. Eksport er fritatt for mva (0 %), men er fortsatt innenfor mva-loven, så du beholder fradragsretten for inngående mva på kjøpene dine.

Fritatt salg innenlands, som bøker og aviser, føres på konto 3100.

Inntekt som er opptjent, men ikke fakturert ennå – fritatt for mva.

Periodiseringskonto: brukes når du har utført arbeid eller levert varer med fritatt omsetning (0 %), men fakturaen først sendes i en senere periode. Da inntektsføres det opptjente beløpet her, med motpost i balansen på konto 1530.

Når fakturaen sendes, reverseres periodiseringen og salget føres på den vanlige inntektskontoen, f.eks. konto 3100.

Salg av varer du har produsert selv, fritatt for mva (0 %).

Brukes når du selger egenproduserte varer som er fritatt for mva – altså 0 % utgående mva, men fortsatt innenfor mva-loven med full fradragsrett for inngående mva.

Egenproduserte varer med 25 % mva føres på konto 3010. Er salget helt unntatt mva-loven, bruk konto 3210.

Opptjent, ikke fakturert salg av egenproduserte varer, fritatt for mva.

Periodiseringskonto for egenproduserte varer med fritatt omsetning: inntekten er opptjent i perioden, men fakturaen er ikke sendt ennå. Motposten i balansen er konto 1530.

Selve salget hører hjemme på konto 3110 når det faktureres.

Salg av tjenester som er fritatt for mva (0 %).

Brukes for tjenestesalg med fritak – 0 % utgående mva, men innenfor mva-loven slik at du beholder fradragsretten for inngående mva på kjøp.

Tjenester med 25 % mva føres på konto 3020. Er tjenesten helt unntatt mva-loven, f.eks. helsetjenester eller undervisning, bruk konto 3220.

Opptjent, ikke fakturert tjenestesalg, fritatt for mva.

Periodiseringskonto for fritatt tjenestesalg som er utført, men ikke fakturert ved periodeslutt. Motposten i balansen er konto 1530.

Ved fakturering føres salget på konto 3120.

Varer tatt ut til privat bruk, når varen er fritatt for mva.

Tar du ut varer fra foretaket til deg selv, skal uttaket inntektsføres til vanlig pris. Denne kontoen brukes når varen er fritatt for mva (0 %), slik at det ikke beregnes utgående mva på uttaket.

Uttak av varer med mva føres på konto 3060. Motposten er normalt privatkontoen, se konto 2064.

Tjenester tatt ut til privat bruk, fritatt for mva.

Brukes når du tar ut tjenester fra virksomheten til privat bruk eller formål utenfor foretaket, og tjenesten er fritatt for mva. Uttaket verdsettes til vanlig pris og inntektsføres her.

Motposten er normalt privatkontoen, se konto 2064. Uttak av varer føres på konto 3160.

Rabatter du gir på salg som er fritatt for mva.

Reduksjonskonto: rabatter og prisavslag på fritatt omsetning føres her som negativ inntekt, slik at bruttosalg og rabatt kan følges hver for seg.

Rabatt på mva-pliktig salg føres på konto 3081, og rabatt på unntatt salg på konto 3281.

Utlegg du viderefakturerer kunden, fritatt for mva.

Brukes når du har hatt utlegg på vegne av en kunde og krever beløpet igjen på fakturaen, og viderefaktureringen er fritatt for mva (0 %).

Viderefakturerte utlegg med 25 % mva føres på konto 3090. Gjelder salget omsetning unntatt mva-loven, bruk konto 3290.

Salg som er unntatt mva-loven.

Brukes for omsetning som faller helt utenfor mva-loven. Da beregnes ingen utgående mva, og du har som hovedregel ikke fradrag for inngående mva på tilhørende kjøp.

Forskjellen fra fritak (konto 3100) er at unntatt omsetning er utenfor mva-systemet.

Inntekt som er opptjent, men ikke fakturert ennå – unntatt mva-loven.

Periodiseringskonto for omsetning som er unntatt mva-loven: arbeidet er utført i perioden, men fakturaen er ikke sendt. Motposten i balansen er konto 1530.

Ved fakturering føres salget på den vanlige inntektskontoen, f.eks. konto 3200.

Salg av varer du har produsert selv, unntatt mva-loven.

Brukes når du selger egenproduserte varer og omsetningen er unntatt mva-loven. Da beregnes ingen utgående mva, og du har som hovedregel ikke fradrag for inngående mva på tilhørende kjøp.

Forskjellen fra fritak (konto 3110) er at unntatt omsetning er helt utenfor mva-systemet, se konto 3200.

Opptjent, ikke fakturert salg av egenproduserte varer, unntatt mva.

Periodiseringskonto for egenproduserte varer med omsetning unntatt mva-loven: inntekten er opptjent, men ikke fakturert ved periodeslutt. Motposten i balansen er konto 1530.

Selve salget hører hjemme på konto 3210 når det faktureres.

Salg av tjenester som er unntatt mva-loven.

Brukes for tjenester som faller helt utenfor mva-loven, f.eks. helsetjenester, undervisning og en del kunstnerisk virksomhet. Ingen utgående mva beregnes, og du har som hovedregel ikke fradrag for inngående mva på tilhørende kostnader.

Er tjenesten fritatt (0 %, men innenfor mva-loven) brukes konto 3120 i stedet – se forskjellen forklart på konto 3200.

Opptjent, ikke fakturert tjenestesalg, unntatt mva.

Periodiseringskonto for tjenester unntatt mva-loven som er utført, men ikke fakturert ved periodeslutt. Motposten i balansen er konto 1530.

Ved fakturering føres salget på konto 3220.

Varer tatt ut til privat bruk, når omsetningen er unntatt mva.

Tar du ut varer fra foretaket til privat bruk og omsetningen din er unntatt mva-loven, inntektsføres uttaket her til vanlig pris, uten mva-beregning.

Motposten er normalt privatkontoen, se konto 2064. Uttak i mva-pliktig virksomhet føres på konto 3060.

Rabatter du gir på salg som er unntatt mva-loven.

Reduksjonskonto: rabatter og prisavslag på unntatt omsetning føres her som negativ inntekt, slik at bruttosalg og rabatt kan følges hver for seg.

Rabatt på mva-pliktig salg føres på konto 3081, og rabatt på fritatt salg på konto 3181.

Utlegg du viderefakturerer kunden, unntatt mva-loven.

Brukes når du har hatt utlegg på vegne av en kunde og krever beløpet igjen på fakturaen, og omsetningen din er unntatt mva-loven.

Viderefakturerte utlegg med mva føres på konto 3090, og fritatte på konto 3190.

Leieinntekt fra fast eiendom (uten mva).

Brukes når du leier ut lokaler eller eiendom og leien er unntatt mva. Utleie av fast eiendom er som hovedregel utenfor mva-loven med mindre du er frivillig registrert.

Leieinntekt fra fast eiendom når utleien er frivillig registrert for mva.

Utleie av fast eiendom er som hovedregel unntatt mva og føres på konto 3601. Denne kontoen brukes bare når du er frivillig registrert for utleie til mva-pliktig leietaker og legger mva på husleien.

Leieinntekt fra fast eiendom som er opptjent, men ennå ikke fakturert.

Periodiseringskonto: har leietaker brukt lokalet i en periode du ennå ikke har fakturert, inntektsføres beløpet her slik at inntekten havner i riktig periode. Motposten er konto 1530, og føringen snus når fakturaen sendes.

Utleie av maskiner, utstyr og andre driftsmidler med mva.

Brukes når du leier ut driftsmidler du eier – maskiner, utstyr, verktøy eller kjøretøy – og utleien er mva-pliktig. Utleie av fast eiendom føres på konto 3601 eller konto 3605.

Utleie av driftsmidler når utleien er fritatt for mva.

Samme type utleie som konto 3611, men for tilfeller der utleien er fritatt for mva (0 %), for eksempel når driftsmidlet leies ut til bruk utenfor mva-området. Er du usikker på om utleien er pliktig eller fritatt, avklar det før du fakturerer.

Utleie av driftsmidler som er opptjent, men ennå ikke fakturert.

Periodiseringskonto for leie av maskiner og utstyr: opptjent leie som ikke er fakturert ved periodeslutt føres her, med motpost på konto 1530. Føringen snus når fakturaen sendes.

Leieinntekter som ikke passer på de andre leiekontoene.

Samlekonto for utleie som verken er fast eiendom (konto 3601) eller vanlige driftsmidler (konto 3611).

Inntekt fra utleie av jakt- og fiskerettigheter.

Brukes når virksomheten leier ut rett til jakt, fiske eller lignende rettigheter knyttet til eiendom, typisk i landbruk og skogbruk. Annen utleie av fast eiendom føres på konto 3601.

Særavgifter knyttet til varene du produserer eller selger.

Brukes for spesielle offentlige avgifter som er knyttet direkte til tilvirkede eller solgte varer, f.eks. miljø- eller produktavgifter. Avgiften føres her som en reduksjon av salgsinntekten.

Dette gjelder ikke mva – utgående mva håndteres på egne kontoer, se konto 2701.

Offentlig tilskudd knyttet til varene du produserer eller selger.

Brukes for spesielle offentlige tilskudd som er knyttet direkte til tilvirkede eller solgte varer, f.eks. pristilskudd. Tilskuddet inntektsføres her.

Offentlige tilskudd er utenfor mva-systemet, så det beregnes ingen utgående mva. Tilskudd knyttet til tjenester føres på konto 3440.

Offentlig tilskudd knyttet til tjenestene du leverer.

Brukes for spesielle offentlige tilskudd som er knyttet til tjenesteproduksjon, f.eks. kommunalt driftstilskudd. Tilskuddet inntektsføres her.

Offentlige tilskudd er utenfor mva-systemet, så det beregnes ingen utgående mva. Tilskudd knyttet til varer føres på konto 3400.

Inntekt fra garanti- og serviceavtaler.

Brukes når du fakturerer kunder for serviceavtaler, vedlikeholdsavtaler eller garantiarbeid som utføres mot betaling. Vanlig tjenestesalg uten slik avtale føres på konto 3020.

Provisjon du tjener på å selge varer eller tjenester for andre, med mva.

Brukes når du formidler salg for andre og får provisjon, og formidlingen er mva-pliktig. Selger du egne varer og tjenester, bruker du de vanlige salgskontoene som konto 3000.

Provisjonsinntekt som er fritatt for mva (0 %).

Brukes når provisjonen gjelder formidling som er fritatt for mva, for eksempel formidling av varer som eksporteres. Mva-pliktig provisjon føres på konto 3701, og provisjon unntatt fra mva-loven på konto 3707.

Provisjonsinntekt som er unntatt fra mva-loven.

Brukes når formidlingen faller utenfor mva-loven, slik som formidling av forsikring eller finansielle tjenester. Slike inntekter skal ikke ha mva og teller ikke med i grunnlaget for mva-registrering.

Provisjon som er opptjent, men ennå ikke fakturert.

Periodiseringskonto: provisjon du har tjent opp ved periodeslutt uten å ha fakturert, føres her med motpost på konto 1530. Føringen snus når fakturaen sendes.

Inntekt fra lisenser, patenter og royalty.

Brukes når andre betaler for å bruke noe du eier rettighetene til – programvarelisenser, patenter, varemerker eller royalty fra åndsverk.

Salgssummen når du selger finansielle anleggsmidler med gevinst.

Teknisk konto som brukes sammen med konto 3899 ved salg av aksjer, obligasjoner og andre finansielle anleggsmidler: salgssummen føres her, og balanseført verdi føres ut, slik at nettoen viser gevinsten. I skatterapporteringen behandles beløpet som finansinntekt.

Regnskapsmessige verdiendringer på investeringseiendommer.

Brukes bare når investeringseiendom regnskapsføres til virkelig verdi og verdien justeres opp eller ned. Dette er sjelden aktuelt i et enkeltpersonforetak som fører etter skattereglene.

Regnskapsmessige verdiendringer på biologiske eiendeler.

Brukes ved verdijustering av levende eiendeler som buskap, fisk eller skog når de regnskapsføres til virkelig verdi. Mest aktuelt i landbruk og havbruk; buskapen selv står på konto 1450.

Gevinst eller tap når et anleggsmiddel selges eller tas ut av drift.

Når du registrerer salg av en eiendel i eiendeler-modulen fører Gromis dette automatisk: salgssummen føres til kredit og balanseført verdi til debet på denne kontoen, slik at saldoen viser netto gevinst eller tap.

Historisk er tap ført på konto 7880; i dag samles hele resultatet her.

Netto gevinst eller tap ved salg av finansielle anleggsmidler.

Brukes sammen med konto 3800 ved salg av aksjer, obligasjoner og lignende: her havner netto gevinst eller tap etter at salgssum og balanseført verdi er ført ut. I skatterapporteringen behandles beløpet som finansinntekt eller finanskostnad.

Driftsinntekt som ikke er ordinært salg.

Brukes for inntekter knyttet til driften som ikke passer på en salgskonto, for eksempel viderefakturerte kostnader eller mindre tilfeldige inntekter.

Rene finansinntekter som renter føres i 8000-serien.

Porto og frakt du viderefakturerer på mva-pliktig salg.

Når du legger porto eller frakt på fakturaen til kunden og selve salget er mva-pliktig, føres gebyret her. Porto på mva-fritt salg føres på konto 3960; selve portokostnaden din hører hjemme på konto 6940 eller konto 6100.

Driftsinntekter av kapitalkarakter som ikke hører hjemme andre steder.

Samlekonto for kapitalinntekter i næringen, for eksempel avkastning knyttet til driften som ikke er renteinntekt fra bank (konto 8050) eller vanlig driftsinntekt (konto 3900).

Ekspedisjonsgebyr på salg uten mva.

Brukes når du legger et ekspedisjons- eller fakturagebyr på salg som er fritatt eller unntatt mva. Gebyret følger hovedytelsen og faktureres da uten mva; gebyr på mva-pliktig salg legges på de vanlige salgskontoene.

Porto du viderefakturerer på salg uten mva.

Når salget er fritatt eller unntatt mva, faktureres heller ikke portoen med mva – da føres den her. Porto på mva-pliktig salg føres på konto 3910.

Driftsinntekt som er skattefri.

Brukes for driftsrelaterte inntekter som ikke skal skattlegges. Bruk denne bare når inntekten faktisk er skattefri etter reglene.

Ordinær skattepliktig inntekt føres på konto 3900.

Råvarer og halvfabrikata som inngår i det du selger.

Brukes for kjøp som enten blir en del av de ferdige varene du selger, eller som forbrukes når du utfører en tjeneste for en bestemt kunde. Bare kjøp som inngår i noe du selger føres her – ikke ting du kjøper til eget bruk i bedriften.

Setter du sammen ferdige deler til et produkt, passer konto 4100 bedre. Ferdige varer du selger videre uten å bearbeide føres på konto 4300.

Råvarer og halvfabrikata med 15 % mva som inngår i det du selger.

Samme bruk som konto 4000, men for kjøp med middels mva-sats (15 %) – typisk næringsmidler som inngår i noe du selger.

Ferdige varer for videresalg med 15 % mva føres på konto 4330.

Frakt og toll som følger kjøpet av råvarer og halvfabrikata.

Kostnadene ved å få råvarene hjem – frakt, toll og fortolling – hører til varekjøpet og føres her, slik at varekostnaden blir komplett.

Frakt ved utsendelse til kunder føres på konto 6100.

Rabatter som reduserer kjøpesummen for råvarer og halvfabrikata.

Kreditføres når du får rabatt eller bonus på råvarekjøp, slik at kjøpet på konto 4000 står brutto og rabatten er synlig for seg.

Står rabatten allerede på fakturaen, kan du like gjerne føre kjøpet netto – da trenger du ikke denne kontoen.

Varetellingens endring i lageret av råvarer og halvfabrikata.

Motkonto til varelagerkontoen konto 1401. Ved varetelling, typisk ved årsslutt, føres endringen i lagerverdi her slik at varekostnaden treffer det året varene faktisk ble brukt.

Økt lager kreditføres og gir lavere varekostnad; redusert lager debetføres.

Halvfabrikata og deler som settes sammen til et produkt du selger.

Brukes når du kjøper ferdige materialer og deler som du setter sammen til et produkt, eller forbruker i en tjeneste for en kunde. Rene råvarer føres på konto 4000, og ferdige varer for videresalg på konto 4300.

Varer under produksjon kjøpt med 15 % mva.

Samme bruk som konto 4100, men for innkjøp med middels sats (15 %). Delene inngår i produkter du setter sammen og selger.

Frakt og toll som følger innkjøp av varer under produksjon.

Transport- og tollkostnader for deler og komponenter du bearbeider videre. Kostnaden hører til varekjøpet på konto 4100.

Rabatter på kjøp av varer under produksjon.

Kreditføres når leverandøren gir rabatt eller bonus på komponentkjøp, som motpost til konto 4100.

Varetellingens endring i lageret av varer under tilvirkning.

Motkonto til konto 1421. Ved årsslutt føres verdien av halvferdige produkter her, slik at kostnadene følger inntekten de hører til.

Innkjøp av ferdige egenproduserte varer, høy mva-sats.

Brukes sjelden av små foretak. Gjelder ferdige varer som er produsert for deg, typisk av et annet selskap i samme konsern. Varer du kjøper inn for videresalg føres på konto 4300.

Innkjøp av ferdige egenproduserte næringsmidler, middels mva-sats.

Brukes sjelden av små foretak. Som konto 4200, men for matvarer/næringsmidler med 15 % mva.

Frakt og toll på innkjøp av ferdige egenproduserte varer.

Transport og toll som følger innkjøp ført på konto 4200, for eksempel når produksjonen skjer eksternt og de ferdige varene fraktes til deg.

Rabatter på kjøp av egenproduserte varer.

Kreditføres når du får rabatt eller bonus på innkjøp ført på konto 4200, slik at rabatten er synlig for seg.

Varelagerendring for ferdig egenproduserte varer ved varetelling.

Brukes sjelden av små foretak. Ved varetelling (vanligvis ved årsslutt) føres endringen i beholdning av ferdige egenproduserte varer her, slik at du får kostnadsført varene i takt med at de selges. Selve kjøpene i løpet av året føres på konto 4200 eller konto 4230.

Lagerendring for innkjøpte videresalgsvarer ved varetelling.

Motkonto til konto 1465. Når varetellingen ved årsslutt viser at lageret av videresalgsvarer har endret seg, føres endringen her – økt lager reduserer varekostnaden, redusert lager øker den.

Gromis fører denne automatisk når du registrerer varetelling i årsavslutningen.

Varer du kjøper inn og selger videre uten å bearbeide dem.

Brukes når formålet med kjøpet er videresalg, uansett hva varen er. Driver du for eksempel med kjøp og salg av bil, føres bilkjøpet her – ikke som et driftsmiddel.

Råvarer og deler du bearbeider føres på konto 4000 eller konto 4100. Næringsmidler for videresalg føres på konto 4330.

Næringsmidler du kjøper inn for videresalg, middels mva-sats.

Som konto 4300, men for matvarer/næringsmidler med 15 % mva.

Frakt og toll ved mottak av varer for videresalg.

Transport, toll og fortolling som følger varekjøp ført på konto 4300. Kostnaden er en del av det varene faktisk koster deg.

Rabatter på kjøp av varer for videresalg.

Kreditføres når leverandøren gir rabatt eller bonus på varer du kjøper for videresalg, som motpost til konto 4300.

Lagerendring for videresalgsvarer og emballasje ved varetelling.

Motkonto til konto 1461. Brukes kun ved varetelling, typisk ved årsslutt, for å justere varekostnaden mot faktisk lagerbeholdning.

Landbruk: kjøp og varelagerendring av buskap (dyr på en gård).

Brukes for kjøp av dyr til gård, og for endring i beholdning ved varetelling. Som for andre varekontoer gir varetellingen fradrag for dyrene etter hvert som de selges.

Innleid arbeidskraft og underleverandører som inngår i det du selger.

Brukes når du leier inn ekstern arbeidskraft for å produsere varene eller tjenestene du selger. Innleie til bedriftens egen administrasjon føres heller på konto 6795.

Innleid arbeidskraft som inngår i salget – når mottakeren er opplysningspliktig.

Som konto 4500, men brukes når du betaler en privatperson uten org.nr som du har opplysningsplikt for. Er du usikker på om noe er opplysningspliktig, spør regnskapsfører.

Lagerendring for innkjøpt arbeid som inngår i uleverte prosjekter.

Brukes ved varetelling når fremmedytelser og underentreprenører ført på konto 4500 eller konto 4550 gjelder arbeid som ikke er levert kunden ennå. Verdien flyttes til balansen slik at kostnaden følger inntekten.

Emballasje du bruker for å pakke og sende varene dine.

Esker, poser, innpakning og annet emballasjemateriell som følger varene du selger.

Selve frakten ved utsendelse føres på konto 6100.

Varetellingens endring i lageret av emballasje.

Motkonto til konto 1461 for emballasjedelen av lageret. Brukes ved varetelling slik at kostnaden på konto 4600 treffer riktig periode.

Periodisering av varekostnad mellom regnskapsperioder.

Brukes når varekostnad skal flyttes til perioden den hører hjemme i, for eksempel når kostnaden og inntekten den gjelder havner i hver sin periode. Motposten står i balansen til kostnaden er reell.

Motpost når egne kostnader bygger et anleggsmiddel.

Bygger du et driftsmiddel til eget bruk, kreditføres kostnadene her samtidig som verdien balanseføres, for eksempel på konto 1130 eller konto 1210. Slik blir resultatet riktig mens byggingen pågår.

Brutto lønn til ansatte.

Brutto lønn (før skattetrekk) til ansatte i foretaket. Beløpet posteres automatisk når du kjører en lønnsutbetaling, så du trenger normalt ikke føre noe manuelt her.

I et enkeltpersonforetak tar ikke eieren ut lønn – eierens uttak av penger er privatuttak, ikke en lønnskostnad.

Avtalte tariffbestemte godtgjørelser til ansatte.

Tillegg og godtgjørelser som følger av tariffavtale, for eksempel skift- og helgetillegg. Posteres fra lønnsutbetalingen.

Påløpt, men ikke utbetalt lønn ved periodeslutt.

Brukes for å kostnadsføre lønn som er opptjent i en periode, men som først utbetales senere. Mest aktuelt ved årsavslutning.

Avsetning for feriepenger opptjent i året.

Feriepenger ansatte opptjener (normalt 12 % av feriepengegrunnlaget) settes av her etter hvert som lønn utbetales, og utbetales vanligvis året etter. Posteres automatisk av lønnsmodulen.

Andre lønnskostnader som ikke passer på de øvrige 50-kontoene.

Samlekonto for lønnsrelaterte kostnader uten en mer presis konto i 50-serien.

Fordel ved fri bil for ansatte.

Skattepliktig fordel når en ansatt disponerer firmabil privat. Verdien beregnes etter Skatteetatens regler og rapporteres som lønn.

Fordel ved fri telefon/elektronisk kommunikasjon for ansatte.

Skattepliktig fordel når foretaket dekker ansattes telefon og internett. Standardfordelen rapporteres som lønn. Eier av ENK bruker i stedet konto 7098.

Fordel ved fri kost for ansatte.

Skattepliktig fordel når foretaket dekker ansattes kost. Verdsettes etter sats og rapporteres som lønn.

Fordel ved fri losji for ansatte.

Skattepliktig fordel når foretaket dekker ansattes losji. Verdsettes etter sats og rapporteres som lønn.

Fri bolig som skattepliktig fordel for ansatte.

Når bedriften dekker bolig for en ansatt, er fordelen skattepliktig og innrapporteres i lønnskjøringen. Fordelen føres her og nulles ut mot konto 5290.

Gjelder ansatte – som innehaver av et ENK tar du ikke lønn selv.

Premie for gruppelivsforsikring for ansatte.

Livsforsikring bedriften tegner for de ansatte. Premien er en skattepliktig fordel for den ansatte og innrapporteres via lønnskjøringen.

Premie for ulykkesforsikring for ansatte.

Forsikring som dekker de ansatte ved ulykke. Den delen av premien som er en skattepliktig fordel, innrapporteres via lønnskjøringen.

Premie for personavbruddsforsikring.

Forsikring som kompenserer for inntektsbortfall hvis en nøkkelperson blir syk eller skadet. Føres som personalforsikring når den er knyttet til ansatte.

Skattepliktig del av yrkesskadeforsikringen.

Dekning utover den lovpålagte yrkesskadeforsikringen er en skattepliktig fordel for den ansatte og føres her. Den lovpålagte delen føres på konto 5920.

Andre skattepliktige fordeler ansatte får i arbeidsforholdet.

Samlekonto for naturalytelser som ikke har egen konto. Fordelen innrapporteres via lønnskjøringen og nulles ut mot konto 5290.

Motkonto for naturalytelser i gruppe 52.

Brukes for å nulle ut naturalytelsene i 52-serien i regnskapet. Fordelene øker lønnsgrunnlaget, men er ikke en faktisk utbetaling, og motposteres derfor her.

Annen oppgavepliktig godtgjørelse til ansatte.

Skattepliktige godtgjørelser til ansatte som skal rapporteres på a-meldingen og ikke hører hjemme på en mer presis konto.

Andre oppgavepliktige forsikringer betalt for ansatte.

Personalforsikringer som er en skattepliktig fordel og skal innrapporteres, men som ikke passer på 52-kontoene. Forsikringer uten arbeidsgiveravgiftsplikt føres på konto 5930.

Arbeidsgiveravgift av lønn (AGA).

Arbeidsgiveravgift beregnes av brutto lønn og naturalytelser (sats avhenger av sone) og posteres automatisk fra lønnsutbetalingen. AGA av feriepengeavsetning føres på konto 5405.

Finansskatt på lønn (kun finans- og forsikringsforetak).

Ekstra avgift på lønn for foretak i finanssektoren. Brukes ikke av vanlige små foretak.

Arbeidsgiveravgift av påløpte feriepenger.

Arbeidsgiveravgift av feriepengeavsetningen på konto 5092. Avsettes sammen med feriepengene og posteres automatisk.

Finansskatt av påløpte feriepenger (kun finanssektoren).

Brukes ikke av vanlige små foretak.

Innskudd til tjenestepensjon for ansatte (OTP).

Foretakets innbetaling til obligatorisk tjenestepensjon for ansatte. Eier av ENK fører egen pensjonssparing utenfor denne kontoen.

Godtgjørelser som dekker ansattes kostnader i jobben.

Utbetalinger til ansatte som skal dekke utgifter de har i arbeidet, når godtgjørelsen ikke har en mer spesifikk konto som konto 7100 for bil eller konto 7191 for verktøy.

Offentlig tilskudd ved inntak av lærling.

Tilskudd du mottar for lærlinger føres her som en reduksjon av lønnskostnaden (kreditpost).

Andre lønnstilskudd.

Andre offentlige tilskudd til lønn, ført som en reduksjon av lønnskostnaden.

Refusjon av sykepenger fra NAV.

Sykepenger foretaket får refundert fra NAV for ansatte føres her som en reduksjon av lønnskostnaden.

Refundert arbeidsgiveravgift, for eksempel av refunderte sykepenger.

Kreditføres når du får tilbake arbeidsgiveravgift, typisk avgiften som hører til sykepenger NAV refunderer på konto 5800.

Tilskudd og refusjoner fra NAV for arbeidsmarkedstiltak.

Kreditføres når NAV gir tilskudd for tiltak, for eksempel lønnstilskudd for ansatte i tiltaksordninger. Andre lønnstilskudd føres på konto 5750.

Andre refusjoner av lønns- og personalkostnader.

Samlekonto som kreditføres når noen refunderer personalkostnader og refusjonen ikke passer på konto 5800, konto 5820 eller konto 5830.

Gaver til ansatte innenfor de skattefrie grensene.

Jubileums- og oppmerksomhetsgaver til ansatte som holder seg innenfor de skattefrie beløpsgrensene, slik at bedriften har skattefradrag. Gaver til forretningsforbindelser føres på konto 7420 eller konto 7430.

Kantine, snacks og drikke til kontoret.

Mat og drikke til et bemannet kontor. Blir først aktuelt når du har ansatte; driver du alene kan du som regel hoppe over denne.

Overtidsmat ved uvanlig lange arbeidsdager.

Mat ved en uvanlig lang arbeidsdag. Vurder denne forsiktig og skriv en kort forklaring på bilaget.

Ansattes egenbetaling for kantine, trukket i lønn.

Kreditføres når ansatte betaler for kantineordningen via lønnstrekk. Kontoen reduserer kantinekostnaden på konto 5911.

Lovpålagt yrkesskadeforsikring for ansatte.

Alle arbeidsgivere må tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Den lovpålagte premien føres her og er ikke en skattepliktig fordel; dekning utover dette føres på konto 5254.

Personalforsikringer uten arbeidsgiveravgiftsplikt.

Forsikringer for ansatte der premien ikke er arbeidsgiveravgiftspliktig. Oppgavepliktige forsikringer føres på konto 5320 eller 52-kontoene.

Avgift til opplysnings- og utviklingsfondet og sluttvederlagsordningen.

Tariffbundne bedrifter betaler avgift til LO/NHO-ordningene. Denne kontoen brukes for O&U-fondet og sluttvederlag; AFP-premien føres på konto 5942.

Premie til AFP-ordningen (avtalefestet pensjon).

Tariffbundne bedrifter betaler premie til fellesordningen for AFP. Øvrige LO/NHO-avgifter føres på konto 5941, og vanlig tjenestepensjon på konto 5950.

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for ansatte.

Pensjonssparing bedriften betaler for de ansatte gjennom OTP-ordningen. Har du ansatte, plikter du normalt å ha en OTP-avtale.

Egen pensjonssparing som innehaver føres på konto 5951.

Innehaverens egen pensjonssparing i ENK.

Skattefavorisert pensjonssparing for næringsdrivende. Som innehaver av et ENK kan du spare til egen pensjon med fradrag i næringsinntekten, og innskuddet føres her.

Andre personalkostnader med skattefradrag.

Samlekonto for personalkostnader som ikke har egen konto, for eksempel velferdstiltak for ansatte. Kostnader uten skattefradrag føres på konto 5991.

Personalkostnader uten skattefradrag.

Personalkostnader som ikke gir skattefradrag føres her, slik at de enkelt kan skilles ut i skattemeldingen. Fradragsberettigede kostnader føres på konto 5990.

Årets avskrivning på bygg og annen fast eiendom.

Avskrivning fordeler kostnaden for et bygg over levetiden. Beløpet beregnes og posteres av eiendelsmodulen – du fører normalt ikke noe manuelt her.

Årets avskrivning på transportmidler, inventar og maskiner.

Avskrivning på driftsmidler som biler, maskiner, datautstyr og inventar. Driftsmidler som koster over 30 000 kr og varer i mer enn tre år aktiveres som eiendel og avskrives i stedet for å kostnadsføres direkte.

Årlig verdifall på biler og andre transportmidler.

Brukes når du vil skille ut avskrivning på firmabil, varebil eller andre transportmidler som egen linje i regnskapet. Eiendelsmodulen i Gromis fører avskrivninger automatisk mot konto 6010, så denne kontoen er mest aktuell ved manuell føring eller import fra andre systemer.

Selve kjøretøyet står som eiendel på kontoene konto 1231–konto 1249.

Årlig verdifall på maskiner og produksjonsutstyr.

Brukes når du vil skille ut avskrivning på maskiner og anlegg som egen linje. Eiendelsmodulen i Gromis fører avskrivninger automatisk mot konto 6010, så denne kontoen er mest aktuell ved manuell føring.

Maskinen selv står som eiendel på konto 1200.

Årlig verdifall på møbler, inventar og annet utstyr.

Brukes når du vil skille ut avskrivning på inventar, kontormaskiner og lignende som egen linje. Eiendelsmodulen i Gromis fører avskrivninger automatisk mot konto 6010, så denne kontoen er mest aktuell ved manuell føring.

Inventaret selv står som eiendel på konto 1250 eller konto 1280.

Årlig avskrivning av kjøpt goodwill.

Har du kjøpt en virksomhet og betalt mer enn verdien av eiendelene, står differansen som goodwill på konto 1080. Verdien kostnadsføres over tid her.

Andre immaterielle eiendeler avskrives på konto 6029.

Årets avskrivning på andre immaterielle eiendeler.

Avskrivning på immaterielle eiendeler som egenutviklet programvare eller rettigheter. Posteres fra eiendelsmodulen.

Ekstraordinært verdifall på bygg, maskiner og andre varige driftsmidler.

Brukes når et driftsmiddel har falt varig i verdi utover planlagt avskrivning, for eksempel etter skade eller fordi utstyret er blitt verdiløst. Nedskrivningen reduserer eiendelens bokførte verdi.

Viser det seg senere at verdifallet ikke var varig, reverseres nedskrivningen på konto 6059. Vanlige, planlagte avskrivninger føres på konto 6000–konto 6017.

Ekstraordinært verdifall på patenter, lisenser og andre immaterielle eiendeler.

Brukes når en immateriell eiendel – for eksempel et patent, en lisens eller kjøpt goodwill – har falt varig i verdi utover planlagt avskrivning.

Planlagt avskrivning av immaterielle eiendeler føres på konto 6029, og reversering av nedskrivning på konto 6059.

Reversering av tidligere nedskrivning på driftsmidler.

Brukes sjelden. Når en tidligere nedskrivning av et driftsmiddel reverseres fordi verdien er tilbake, føres reverseringen her.

Frakt og forsendelse av varer ut til kundene dine.

Kostnader for å få solgte varer frem til kunden. Frakt ved *kjøp* av varer føres heller sammen med varekjøpet i 4xxx-serien. Porto på vanlige brev og pakker uten varesalg føres på konto 6940.

Annen frakt- og transportkostnad ved salg.

Andre kostnader med å få en solgt vare frem til kunden som ikke passer på konto 6100.

Strøm, ved, gass og annet brensel brukt i produksjon.

Brukes for energi som går med i selve produksjonen, for eksempel strøm til produksjonsmaskiner eller gass og fyringsolje til verksted og drivhus.

Strøm og oppvarming av kontor eller lokale hører hjemme på konto 6341.

Diesel og bensin til maskiner og produksjonsutstyr.

Brukes for drivstoff til gravemaskin, aggregat, gressklipper og annet utstyr som ikke er registrerte kjøretøy.

Drivstoff til firmabil og andre transportmidler føres på konto 7001.

Husleie for lokaler – og hjemmekontorfradrag for ENK.

Leie av kontor, butikk, lager eller andre næringslokaler. Får du faktura for en periode på forskudd, kan du periodisere leien over perioden.

Enkeltpersonforetak kan også føre fradrag for hjemmekontor her – en egnet del av boligen som *bare* brukes i driften.

Kommunale avgifter for lokaler – vann, avløp, renovasjon.

Kommunale avgifter knyttet til lokaler du eier eller leier. Er dette inkludert i husleien, holder det å føre alt på konto 6300.

Strøm og oppvarming av næringslokaler.

Strømregning for butikk, kontor, lager eller lignende.

Renhold av lokaler – tjenester og rengjøringsmidler.

Både renholdstjenester og utstyr/midler til rengjøring av lokalene.

Andre kostnader til lokaler.

Lokalkostnader som ikke passer på de andre 63-kontoene. Større oppussing og oppgradering som øker verdien føres i stedet på eiendelskontoen for bygget og avskrives.

Leie av maskiner og utstyr – ikke lokaler.

Leie av maskiner og driftsutstyr du bruker i driften, typisk til en enkelt produksjon. Leie av selve lokalet føres på konto 6300.

Leie av møbler og annet inventar.

Brukes når du leier inventar i stedet for å kjøpe det, for eksempel kontormøbler eller butikkinnredning.

Leie av maskiner føres på konto 6400, og kjøpt inventar på konto 6540.

Leie av servere, datasystemer og annen IT-infrastruktur.

Brukes når du leier datautstyr eller systemer, for eksempel serverplass eller leide maskiner i et datasenter.

Programvarelisenser og skytjenester føres normalt på konto 6553, og leie av kontormaskiner på konto 6430.

Leie av kopimaskin, skriver og andre kontormaskiner.

Brukes for leieavtaler på kontormaskiner, typisk kopimaskin eller frankeringsmaskin med fast månedsleie.

Leie av datasystemer føres på konto 6420, og kjøp av kontormaskiner på konto 6551 eller som eiendel på konto 1280.

Leie og leasing av bil og andre transportmidler.

Brukes for leasingleie og annen leie av kjøretøy som brukes i virksomheten, for eksempel leaset varebil.

Drivstoff føres på konto 7001 og andre bilkostnader i 70-serien. Eier du bilen selv, står den som eiendel på konto 1231–konto 1249.

Leie av utstyr som ikke passer på de andre leiekontoene.

Samlekonto for leiekostnader som ikke gjelder lokaler, maskiner, inventar, datasystemer eller transportmidler – for eksempel leie av stillas, lift eller annet spesialutstyr.

Sjekk først om leien passer bedre på konto 6400–konto 6440, eller konto 6300 for lokaler.

Verktøy og utstyr til bruk i bedriften.

Redskap du bruker til å lage, bygge, vedlikeholde eller montere noe. Koster et verktøy over 30 000 kr og varer i mer enn tre år, må det aktiveres som driftsmiddel og avskrives i stedet.

Spesialverktøy (eldre konto).

Vi anbefaler å føre alt verktøy på konto 6500. Kontoen beholdes for foretak som har brukt den tidligere.

Møbler, interiør og annet inventar under 30 000 kr.

Løse gjenstander som møbler og utstyr når kjøpet samlet koster under 30 000 kr. Koster det mer og varer i over tre år, aktiveres det som driftsmiddel og avskrives.

Datautstyr og andre kontormaskiner (fysisk utstyr).

Fysisk datautstyr og elektronikk. Programvare føres på konto 6553. Koster utstyret over 30 000 kr og varer i over tre år, aktiveres det og avskrives.

Mobiltelefon hører ikke hit. Både kjøpet av telefonen og regningen for bruk føres samlet på konto 6901.

Programvare – abonnement, lisens eller engangskjøp.

Programvare du bruker i driften. Abonnementet på Gromis føres også her.

Programvare og skytjenester kjøpt fra utenlandske leverandører.

Brukes for programvare, SaaS-abonnement og lisenser fra leverandører utenfor Norge, for eksempel amerikanske skytjenester fakturert uten norsk mva.

Programvare kjøpt fra norske leverandører føres på konto 6553.

Annet driftsmateriell som ikke skal aktiveres.

Forbruksmateriell og småutstyr til driften som ikke passer på de andre 65-kontoene og er for rimelig til å aktiveres.

Forbruksmateriell til driften som ikke er kontorrekvisita.

Brukes for småmateriell som forbrukes i virksomheten, for eksempel rengjøringsmidler, engangshansker, skruer og festemateriell eller emballasje til eget bruk.

Penner, papir og annet kontormateriell føres på konto 6800, og verktøy på konto 6500.

Klær til ansatte som er en skattepliktig fordel.

Brukes når virksomheten betaler vanlige klær til ansatte – klær som også kan brukes privat. Fordelen er skattepliktig for den ansatte og innrapporteres via lønn.

Verneutstyr og uniformer uten privat verdi føres på konto 6572.

Verneutstyr, uniformer og arbeidstøy uten privat verdi.

Brukes for arbeidsklær som er lite egnet til privat bruk: vernesko, hjelm, synlighetsklær og uniformer eller profilklær med logo. Dette er ikke en skattepliktig fordel og innrapporteres ikke.

Vanlige klær som den ansatte kan bruke privat, føres på konto 6571.

Reparasjon og vedlikehold av bygninger.

Vedlikehold som holder bygget i samme stand som før. Både materialer og innleid arbeid føres her. Påkostning som øker verdien utover tidligere standard føres i stedet på byggets eiendelskonto og avskrives.

Reparasjon og vedlikehold av utstyr og maskiner.

Vedlikehold som holder utstyr og maskiner i samme stand som før. Påkostning som øker verdien føres i stedet på driftsmidlets eiendelskonto og avskrives.

Reparasjon og vedlikehold av annet enn bygg, utstyr og kjøretøy.

For bygg brukes konto 6600, for utstyr konto 6620 og for kjøretøy konto 7021. Resten føres her.

Honorar til revisor for revisjon.

Honorar for lovpålagt eller frivillig revisjon. Annen bistand fra revisor føres på konto 6702, regnskapsføring på konto 6705.

Honorar til revisor for annet enn revisjon.

Bistand fra revisor utenom selve revisjonen.

Honorar til ekstern regnskapsfører.

Regnskapsføring utført av en autorisert regnskapsfører. Programvare som Gromis føres på konto 6553.

Honorar for økonomisk rådgivning.

Annen økonomisk rådgivning enn regnskap og revisjon.

Advokat og juridisk bistand med skattefradrag.

Juridisk bistand som skal bidra til å sikre eller øke inntekten gir normalt skattefradrag og føres her. Bistand uten slik tilknytning (f.eks. ren skatteplanlegging) er ikke fradragsberettiget.

Advokatkostnader uten skattemessig fradrag.

Brukes for juridisk bistand som ikke gir skattefradrag, for eksempel bistand i saker som gjelder private forhold eller bøter og straffesaker.

Juridisk bistand knyttet til driften føres på konto 6721 eller konto 6725.

Ekstern hjelp til IT og datasystemer.

Brukes for innleid IT-bistand, for eksempel konsulent som setter opp systemer, utvikler nettsiden eller hjelper med feilsøking.

Programvarelisenser føres på konto 6553, og annen fremmedtjeneste på konto 6701–konto 6725.

Eksterne tjenester til egen drift – når mottakeren er opplysningspliktig.

Som konto 6795, men brukes når du betaler en privatperson du har opplysningsplikt for.

Kjøp av eksterne tjenester til bedriftens egen drift.

Tjenestekjøp til foretakets administrasjon og indre liv. Innleie som inngår i det du selger føres i stedet på konto 4500.

Fysisk kontorrekvisita – småsaker til kontoret.

Forbruksvarer på kontoret. Materialer og råvarer til produksjon føres på konto 4000.

Trykksaker laget for foretaket.

Kostnad til trykte saker. Aviser, bøker og tidsskrifter føres på konto 6840.

Aviser, tidsskrifter, bøker og faglitteratur.

Abonnement eller enkeltkjøp av aviser, bøker og oppslagsverk, også elektroniske.

Kurs og faglig oppdatering med skattefradrag.

Kurs og faglig oppdatering, inkludert nettbaserte opplegg, og tilhørende reise. For ENK dekker dette vedlikehold av utdanning du allerede har – ikke kostnad til ny grunnutdanning.

Kurs og faglig oppdatering uten skattefradrag.

Brukes sjelden. Kurs og møter som ikke gir skattefradrag – typisk ny grunnutdanning eller opplegg uten nok tilknytning til virksomheten din. Gir kurset skattefradrag, hører det hjemme på konto 6860.

Annen kontorkostnad.

Kontorkostnader som ikke passer på de andre 68-kontoene.

Både kjøp av selve telefonen og regningen for bruk av den.

Kjøp av selve telefonen og regningen for bruk av den føres samlet her. Internett føres på konto 6907, annet datautstyr på konto 6551. Eier av ENK reduserer fradraget for privat bruk via konto 7098.

Å samle telefonen her gjør at hele kostnaden til elektronisk kommunikasjon er med når sjablongen for privat bruk beregnes ved årsavslutningen.

Internett og annen datakommunikasjon.

Regning for internett. Telefonbruk føres på konto 6901. Eier av ENK reduserer fradraget for privat bruk via konto 7098.